5 år med Kunstkolonial


Vi har hatt åpnet mer enn 1500 dager, vi har betjent mange tusen kunder og vi har forandret oss hele tiden.

Det er en milepæl å runde 5 år. Det er noe å være stolt av når en driver nisjebutikk på et lite sted!

For å sitere Ferdinand Finne som var mye i Lillesand "Veien blir til mens du går og ser du deg tilbake ser du stien du aldri mer skal følge"

Jeg kan spole helt tilbake til 1927 da min bestefar Wilhelm Rønnevig stod bak disken og drev kolonial i Strandgata 16. Den gangen het butikken Smith Jacobsen og bestefar var i 20 årene med hvit frakk og tversoversløyfe! Rett i ryggen og helt sikkert med en gøyal kommentar på lur, for han hadde godt humør min bestefar. Dette var altså FØR Harald Fjeldal kom inn i bildet og det flotte skiltet kom opp på veggen.

Det har vært kolonial i lokalet i over 70 år og fasaden er kjent og kjær for både Lillesandsfolk og sommergjester. Før jeg startet Kunstkolonialen holdt Blomsterboden til her i ca 12 år. Kunder har altså gått ut og inn av døra i nesten 100 år siden bestefars karriere som kremmer.

Det er ikke få som har en historie å fortelle om ting de har opplevd mens de jobbet eller handlet hos Harald Fjeldal. Der har alltid vært fokus på god service og ekstraordinær kundepleie innenfor disse veggene. Noe jeg har sett på som viktig å ta med videre.

Med min bakgrunn som gullsmed og smykkekunstner trodde jeg en stakket stund at jeg skulle være i stand til å drive både verksted og butikk samtidig. Det viste seg fort vanskelig, men det tok ett par år før jeg brutalt bestemte meg for å velge bort verksted og fokusere på Kunstkolonial. Veldig trist både for trofaste kunder og for meg, men helt nødvendig allikevel. Ingen har mer enn 24 timer og når du sier ja til noe må du si nei til noe annet.

Den butikken som møter deg i dag når du vandrer innover og kan utforske nesten alle kroker er min kreativitet som har fullt spillerom. Jeg elsker å lage magi og opplevelse. Jeg elsker at det bugner og at du kan komme igjen gang på gang og stadig finne noe nytt som du ikke så sist. Jeg skulle gjerne hatt åpent mange flere timer for jeg har tro på at opplevelsesbutikker er gull. Særlig med tanke på å tiltrekke folk fra byene rundt oss.

Hva betyr nisjebutikken egentlig for et lokalsamfunn? For i dag er det enkelt å handle på nett, det er fristende å handle på reise, det er billig å handle på SALG hos de store kjedene og det er faktisk ikke særlig mye vi trenger heller. Så hvorfor er det viktig at vi ikke legger ned?

Vi bidrar til stemningen i byen med fine utstillinger og lys i vinduene. Vi bidrar til å trekke folk til sentrum. Vi bidrar med skatt til kommunen. Vi bidrar med arbeidsplasser. Vi bidrar med sommerjobber. Vi bidrar med premier til lag og foreninger. Vi bidrar til opplevelse og lager ved det hyggelige møteplasser. Ingen ville vært oss foruten og allikevel er det litt for mange som tar oss som en selvfølge.

HURRA for Kunstkolonialen!!

Min baby og hobby og arbeidsplass og mitt andre hjem. Jeg er så veldig stolt over å ha fått det til i fem år!

Fredag 18. og lørdag 19. oktober feirer vi med konkurranser, aktiviteter og gode tilbud! Håper å se deg en av dagene! Og jeg håper at du har lyst til å skrive en hilsen i vår gjeste/minne-bok! Boka vil ligge på disken til siste side er skrevet i og jeg kommer til å trekke vinnere fra den med ujevne mellomrom. Du trenger IKKE handle for å skrive en hilsen eller et lite dikt.

Takk for at du har lest hele veien ned! Det betyr at du bryr deg og det gjør meg glad!

Klem fra Trine